|
|
|
Frie programmer åpen kildekode |
|
|
|
|
|
Frie programmer åpen kildekode |
|
|
|
Fra lukket til åpen kildekode Det skrives mye om at vi må slutte å bruke de store amerikanske TEK-selskapene, og heller bytte til åpen kildekode. Hva er egentlig åpen kildekode? La oss prøve på en enkel forklaring: Når vi skriver et program, skriver vi det med bokstaver, tall og tegn. Dette kan vi mennesker lese og forstå. For at datamaskinen skal forstå programmet, må vi oversette det. Det lages en kopi som kun består av ettall og nuller. Disse tallkombinasjonene kan maskinen forstå. Det programmet med bokstaver, tall og tegn, kalles kildekoden. Kopien med ettall og nuller kalles maskinkoden. Hvis programmet skal endres, gjøres det i kildekoden. Deretter lages en ny kopi med maskinkode. Det er denne kopien med maskinkode du installerer på din maskin. Hvis du kjøper en dataløsning med lukket kode, får du kun maskinkoden. Selgeren/ produsenten beholder eierskapet til løsningen. Du kjøper kun en bruksrett. Dersom løsningen skal endres/ utvikles må dette gjøres av produsenten, som har kildekoden. Du har ikke mulighet til å gjøre dette selv. Hvis du kjøper en dataløsning med åpen kildekode, vil kildekoden bli levert med ved siden av (eller du kan laste den ned). Siden du nå har kildekoden kan du selv endre på denne og lage en ny oppdatert utgave av dataløsningen. Med andre ord: du overtar eierskapet til løsningen. Dette eierskapet beholder du selv om kundeforholdet med produsenten er avsluttet. Du er ikke bundet til leverandøren. Siden kildekoden er tilgjengelig kan en ny leverandør enkelt overta utviklingen av systemene. Hva kan vi gjøre for å få brukerne til å bytte over til løsninger med åpen kildekode? Først og fremst trengs informasjon. Om friheten til å selv kunne utvikle løsningen. Om friheten ved å ikke være bundet til leverandøren. Om friheten ved de frie lisensene, som for eksempel GPL (GNU General Public License). Og om de økonomiske gevinstene ved å kunne gjenbruke denne åpne kildekoden i nye prosjekter, og fritt kunne distribuere løsningen rundt til nye brukere. I staten, næringslivet og blant forbrukerne, er det mange som ikke er klar over at det finnes alternativer til de store dataselskapene. Noen har kanskje hørt om Linux, men er usikre på hva det er. «På enkelte områder dominerer noen få, store teknologiselskaper. Ettersom det finnes få alternative tjenestetilbydere, er både det offentlige og næringslivet avhengige av å benytte tjenester fra disse store teknologiselskapene», sier regjeringen i sin digitalstrategi. Det at myndighetene har denne oppfatningen, viser at det er stort behov for informasjon om alternativene. Hele det digitale økosystemet kan leveres med åpen kildekode. Det er flere selskaper som gjør dette. Når det gjelder forbrukerne, trengs det først og fremst informasjon om de Linux-baserte operativsystemene, hvor de finnes og hvordan installere dem. Det hadde også vært fint om butikkene/ forhandlerne hadde plikt til å informere om dette, og eventuelt ha det som en del av sin kundeservice. Hva med å selge PC`er med Linux-basert OS installert? Nettbutikker som setter sammen PC`er på bestilling kan levere med Linux OS. «Vi må bruke Microsoft sine tjenester fordi vi skal samarbeide med våre kunder», er et svar jeg ofte får fra næringslivet. Dette er en utbredt missforståelse. Kontorpakken LibreOffice, som følger med de fleste Linux-baserte OS`ene, bruker de samme dokumentformatene som Microsoft Office. De fleste typene delte disker kan brukes fra alle systemer. Digital signering, og kryptering av e-post, kan gjøres med PGP-nøkler, som virker på alle plattformer. Med andre ord, det er ingen praktiske hindere for å bytte til åpen kildekode. Utfordringen er mangel på informasjon, og politisk vilje. Bjarne Jullum |
